Reaksjoner på et dødsfall kan være mange.

Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart.

​

Vi opplever sorg forskjellig.

Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forand- ringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp.

Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte.

​

Å håndtere sorg selv.

Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat.

​

De etterlatte trenger noen som kan lytte.

De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen.

​

Alle behøver noen å snakke med.

Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg.

​

Her finner du hjelp.

De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall. For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnumer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall.

​

Med tillatelse fra Helsedirektoratet.  Fra deres brosjyre "Når en av våre nærmeste dør".